søndag 16. oktober 2011

Hvilket valg tar du?

Den kalde krigen var fra 1945 til 1991. Under den kalde krigen ble Tyskland delt i to. Vest-Tyskland og Øst-Tyskland.  Det var vest-Tyskland som var en demokratisk stat som var alliert med Frankrike, Storbritannia og USA. Mens Øst-Tyskland var en kommunistisk stat og diktatorisk stat som var tett alliert med og på mange måter styrt av Sovjetunionen. Det var stor konflikt og mistenksomhet mellom disse to statene. På grunn av konfliktene, ble det dannet et hemmelig politi som ble kaldt STASI.  Stasi var en offentlig sikkerhetsorganisasjon og etterretningsorganisasjon i Øst-Tyskland. De overvåket alle som kunne være en trussel mot kommuniststaten. I følge norsk skoleforum hadde STASI mer enn 90.000 ansatte på heltid, og i tillegg var det mange tyskere som var hemmelige angivere.
Disse angiverne eller informanter som man også kan kalle dem, måtte gi ut masse informasjon om familie, venner og andre bekjente. Det var ikke mange som valgte frivillig å være informant. Mange ble tvunget til det. Det som kunne skje med de bekjente av informantene var at de kunne bli fengslet eller enda verre, drept.
Stasi sine arbeidsmetoder satt mange vanlige familier i vanskelige dilemmaer. De ble tvunget til å velge. Et eksempel ville vært hvis du bodde i Øst-Tyskland under den kalde krigen og hadde en datter som skal begynne på universitetet kunne Stasi kreve at du ble informant for at hun skulle komme inn, selv om hun var godt kvalifisert til opptak. Hun hadde gode karakterer og alt ligger til rette for at hun skal komme inn på universitetet i Berlin. Hva sier du når Stasi tvinger deg til å velge? Hvilket valg tar du?...
Da har faren to hovedmuligheter. Den ene muligheten er å si ja til å bli informant. Da vil hun få full tilgang til universitetet og får gode muligheter til en god utdanning, som kan føre til en god jobb med godt betalt. Men det kan også føre til at dine nærmeste blir satt i fengsel. Da kan det hende du aldri får sett dem mer og kanskje noen av dem til og med blir drept. Noen vil kanskje tenke at det er greit å bli informant, siden de kan gi uinteressante fakta til stasi. Men det kan godt hende at det du tror/mener er uinteressante fakta, kanskje er viktig fakta for stasi. Så det er noe man aldri kan være sikker på. For de som mener at regeletikk er det viktigste å følge, vil dette være det beste valget. Så er det verd det? Er du villig til å gjøre så mye for at datteren din skal få en best mulig utdanning?
Den andre muligheten er at du svarer nei til å bli informant. Da kan det være fullt mulig at datteren din ikke får tilgang til universitetet som vil si at hun ikke får full utdanning. Hun kan dermed ikke velge de jobbene hun helst ønsker. Selv om hun da ikke kan få muligheten til de aller beste jobbene, kan hun fortsatt skaffe seg en jobb med greit betalt og har fortsatt muligheten til en lys fremtid. Det er viktig å huske på pliktetikken, som sier tydelig at man ikke må tyste. Det er også viktig å huske på konsekvensetikken fordi det vil gi flere et godt resultat.  Faren slipper i tilegg å ha dette på samvittigheten resten av livet sitt, hvis han velger å si nei.
Faren må gjøre et vanskelig valg når han blir presset på denne måten. Han må velge mellom rett og galt. Hans valg får konsekvenser for sin datter, men også for samfunnet og for sin egen selvrespekt. Hvis han vil at samfunnet skal bygge på god moral må han også handle etter de normer han mener er riktig.
Valget faren står overfor har både positive og negative sider. Mitt valg ville være å gjøre det jeg mener er prinsipielt riktig. Jeg ville gjøre det som jeg hadde ønsket at alle andre skulle gjøre i den situasjonen. Derfor ville jeg valgt å si nei til å bli informant. Valget har konsekvenser for det samfunnet som skal bygges sammen. Faren må derfor prøve å ikke handle under tvang eller bli kjøpt.
Av: Hanne. 
Kildene mine:

Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)